Språkproblemer i helsetjenestene: Her er sykepleiernes beste råd for å unngå språklige misforståelser
Sykepleierne ønsker strengere språkkrav ved ansettelse og obligatorisk norskprøve før ansettelse i pasientnære stillinger, viser en ny undersøkelse.
I en ny spørreundersøkelse har Sykepleien spurt sykepleiere om språkkunnskaper og pasientsikkerhet. Der kommer det blant annet frem at 98,2 prosent mener at manglende norskkunnskaper er en utfordring for pasientsikkerheten.
Da vi ba sykepleierne komme med forslag til hvordan språkproblemer kan løses, var strengere språkkrav ved ansettelse en gjenganger. Flere trakk frem at det bør innføres en obligatorisk norskprøve før noen ansettes i arbeid i pasientnære stillinger.
Mer bruk av profesjonelle tolker er en annen ting som ble trukket frem. Mange var også opptatt av å bruke «Closed loop»-kommunikasjon for å få bekreftelse på at beskjeder er forstått.
Bedre digitale hjelpemidler og oversettelsesverktøy og å senke terskelen for å si fra når man ikke forstår, ble også gjentatt av flere.
Spørreundersøkelsen viste at sykepleierne opplever språkutfordringer som et betydelig pasientsikkerhetsproblem. Mange pekte på mangelfulle norskkunnskaper hos ansatte sykepleiere som den største risikoen. Over en tredel sa at de opplever språkrelatert risiko ukentlig eller oftere.
Halvparten bruker digitale verktøy
Sykepleien har også spurt om sykepleierne bruke digitale verktøy når de kommuniserer. Nesten halvparten svarer ja, like mange sier at de ikke benytter seg av digitale verktøy eller apper.
Av dem som benytter seg av digitale verktøy på jobb, svarer svært mange at de bruker Google Translate. Andre tjenester som nevnes, er Care to Translate og tolkepad. Mange sier de bruker tolk – både over telefon og ansikt til ansikt, men at det kan være vanskelig å få til i akutte situasjoner. KI-verktøyet ChatGpt blir også trukket frem av noen sykepleiere.
I de åpne svarene forteller flere sykepleiere at selv om de bruker Google Translate i noen situasjoner, har flere opplevd at den ikke er god nok og oversetter feil.
Stoler ikke helt på oversettelsesverktøy
En sykepleier forteller følgende:
– Jeg stoler ikke riktig på oversettelsesverktøy, og heller ikke telefontolker etter svært mange opplevelser der det oversettes helt feil, skriver sykepleieren.
– Noen ganger har det blitt oversatt motsatt av det legen sier på visitten, og pårørende gjør derfor som tolken oversatte til. Jeg tenker dette er et problem. Vi opplever svært ofte at viktige detaljer som har konsekvenser for behandlingen oversettes feil.
Dette foreslår sykepleierne
I spørreundersøkelsen ba vi sykepleierne foreslå løsninger på språkproblemer i helsetjenstene.
- strengere språkkrav ved ansettelse
- obligatorisk norskprøve før arbeid i pasientnære stillinger
- mer språkopplæring og oppfølging
- mer bruk av profesjonelle tolker
- «Closed loop»-kommunikasjon (bekreftelse at budskap er forstått)
- bedre digitale hjelpemidler og oversettelsesverktøy
- lavere terskel for å si fra når man ikke forstår
– Sykepleiere er løsningsorienterte og bruker det som finnes av tilgjengelige hjelpemidler og verktøy, sier 2. nestleder i NSF, Gro Lillebø.
Hun vet at Google Translate brukes av mange.
– Spesielt i akuttbehandlingen når vi møter utenlandske turister er dette etter hvert blitt et velkjent verktøy hos mange i påvente av å kunne få på plass en tolk. Men som en langvarig løsning for kommunikasjon er ikke Google Translate løsningen, sier Lillebø.
Dette foreslår NSF
Her er listen av tiltak som Gro Lillebø mener kan bidra til å løse språkproblemer i helsetjenesten:
- Opplæring og kompetansekrav. Arbeidsgivere må stille krav til språkkompetansen og må også ta ansvar for opplæring og kursing av helsepersonell.
- Nok tid. Ingenting utfordrer kommunikasjonen mer enn å ikke ha tid. Når det er vanskelig å forstå hverandre, så må det være rom for å stille ett spørsmål av gangen, lytte til hva som blir sagt og stille oppklarende oppfølgingsspørsmål, slik at det er sikkert at det som ble sagt, ble forstått riktig.
- Tydelig informasjon. Skriftlig informasjonsmateriell skrevet på et lettlest og klart språk. Det kan også hjelpe å ha samme informasjonsbrosjyrer på ulike språk tilpasset ulike målgrupper, for eksempel til barn.
- Felles terminologi. Bruke felles, standardiserte terminologi i pasientjournalene. Da kan mange språklige misforståelser unngås.
4 Kommentarer
Det hjelper lite med kursing og beståtte prøver.De fleste utenlandske leger jeg har blitt "offer" for snakket utmerket standardnorsk,men forsto stort sett ikke bæret av hva jeg sa eller hva jeg svarte på deres spørsmål.Det står mye rart i mine journaler,ja!Og få det rettet opp er så tungvint at jeg har gitt opp.Har annet å bruke pensjonisttilværelsen min på.Jeg har gått over til å si rett ut at jeg ikke vil ha utenlandske leger/sykepleiere i nærheten av meg,da det som regel har endt i katastrofer.
Det er bare litt rasistisk.
Da håper jeg at du aldri kommer i en situasjon hvor det bare er utenlandske sykepleier og leger på vakt.
Solveig Sandstrak
,Ikke bortforklar problemet med rasisme!
Jobber selv i eldreomsorgen og har opplevd mange situasjoner hvor pasienter ikke har fått nødvendig behandling pga språkproblemer hos utenlandske helsearbeidere. På sykehjem er det for eksempel ikkke uvanlig at beboere blir liggende altfor lenge med smerter fordi pleiere ikke forstår hva som blir formidlet. På tide at dette blir tatt opp!
Nei,tenk det Hedda! - eller du kanskje ikke forsto den? Jeg er selv blanding av 7 forskjellige "raser" - et ord jeg for øvrig trodde var gått ut på dato for leeenge siden,men tydeligvis ikke hos deg.Og den legen jeg brukte som eksempel,var europeisk og helhvit.Du kan putte rasismekortet ditt tilbake i kortstokken,for det har ingentingmed dette å gjøre,men med å få korrekt behandling,så man blir frisk,og ikke sykere.
Jeg har arbeidet sammen med så mange utenlandske sykepleiere av alle kulører,og det er ikke fargen som spiller inn,men SPRÅKFERDIGHET.Noen har det ikke vært noen problemer med,andre har etter 10 år i Norge ikke lært seg forskjell på HAN og HUN,og når halvparten avpasientene heter f.x Hansen,Olsen etc,så sier det seg selv at rapporten blirvanskelig. Jeg er fullstendig fargeblind,men ikke språkblind!