TIPS OSS  Har du tips om denne saken? Send oss en e-post.

Hele 98,2 prosent av sykepleierne som har svart på Sykepleiens undersøkelse, mener mangelfulle norskkunnskaper en risiko for pasientsikkerheten. Tre av ti sykepleiere sier de opplever språkproblemer ukentlig. 8 prosent sier at de opplever det i jobben daglig.

I spørreundersøkelsen har Sykepleien spurt sykepleiere om språkkunnskaper og pasientsikkerhet. Svarene viser tydelig at misforståelsene først og fremst gjelder muntlige beskjeder, men også i epikriser og annen skriftlig rapportering.

1100–1200 sykepleiere deltok i undersøkelsen.

Av de 98,2 prosentene som mener at manglende norskkunnskaper er en utfordring for pasientsikkerheten, svarer 37 prosent at problemet utgjør en viss risiko. Like mange mener det utgjør en stor risiko. 24 prosent sier språkproblemer i svært stor grad utgjør en pasientrisiko.

Merarbeid, «småfeil» og tragikomiske episoder

I undersøkelsen har Sykepleien også spurt sykepleierne hva språkproblemene fører til:

• merarbeid (to av tre sykepleiere svarer dette)
• feil uten alvorlige konsekvenser
• pasientskade (15 prosent av sykepleierne har svart dette)
• «Morsomme episoder»

1 prosent av sykepleierne sier de har opplevd at språkproblemer har ført til feil hvor pasienter døde.

Medisinfeil og misforståelser

En sykepleier skriver til Sykepleien at hun har opplevd mange episoder.

– Det ble gitt feil mengde insulin. Pasienten som var digitalisert, fikk ny dose og døde.

Hun forteller også om pasienter som ikke får antibiotika fordi sykepleiere misforstår beskjeder. Og tilfeller av tvang på pasienter som ikke hadde vedtak.

– Krevende å være en av få norske

Det å være en av de få som har norsk som morsmål på en avdeling, opplever hun også som krevende:

– Flere ganger er det blitt misforståelser. Jeg må rydde opp både i forhold til informasjon til pårørende og pasienten. Pårørende henvender seg til meg som snakker og forstår norsk, og det blir en stor arbeidsbelastning. Jeg forstår hvorfor de gjør det, fordi de får ikke samme forståelse og dybde i kommunikasjonen, forteller hun, og legger til:

– Det er faktisk et veldig stort problem i helsevesenet. Flere norske sykepleiere slutter, spesielt på sykehjem hvor det er en arbeidskultur som ikke lenger er norsk.

Har ikke oversikt

Verken Helsetilsynet eller Helsedirektoratet har oversikt over omfanget av språkproblemer i helsetjenestene.

– Vi har ikke egne kategorier for språkproblemer i de digitale systemene vi bruker i dag, sier kommunikasjonsdirektør i Helsetilsynet, Siri Bentserud Wingerei. Helsetilsynet jobber med å utvikle et nytt fagsystem, blant annet for bedre å kunne analysere på tvers av tilsynssaker.

– Generelt kan jeg si at god kommunikasjon er en forutsetning for trygg helsehjelp. Det ligger til grunn for språkkravene som er satt. Helsepersonell må kunne forstå og bli forstått av pasienter og kolleger, sier Wingerei.

Heller ikke Helsedirektoratet har noen oversikt over konsekvensene av språkproblemer og dårlig kommunikasjon.

– Den nye meldeordningen som ble opprettet 1. juli, vil nok kunne fange opp i avviksmeldinger hvis språkproblemer har ført til alvorlige hendelser, men den nye meldeordningen har vel neppe noen samlet oversikt over dette så raskt etter innføringen, sier seniorrådgiver i Helsedirektoratet, Erlend Tidemann.

Sykepleierens repertoar

– Språkutfordringer kan ikke bare føre til at verdifull informasjon ikke blir formidlet. Det kan også føre til angst og usikkerhet hos pasienten som ikke forstår hva som foregår. – Det vil selvsagt kunne være til fare for pasientsikkerheten, sier 2. nestleder i NSF, Gro Lillebø, om svarene i Sykepleiens undersøkelse.

Lillebø påpeker at nonverbal kommunikasjon som kroppsspråk, ansiktsmimikk, gester, stemmebruk, smil og håndlag er en vesentlig del av sykepleiers repertoar i relasjonen til pasienten, i alle situasjoner. Og at den er særdeles viktig i tilfeller der det er språkbarrierer.

– Må håndteres på et systemnivå

Lillebø mener at språkproblemer er en utfordring som må adresseres. Norsk Sykepleierforbund er enige i politiske forslag om å innføre språkkrav for helsepersonell som skal jobbe i norsk helsetjeneste.

– Helsepersonell som ikke har gode nok norskkunnskaper til å kunne gjøre seg klart og tydelig forstått av pasienter, pårørende og kollegaer, kan være en trussel for pasientsikkerheten. Dette er en utfordring som må håndteres på et systemnivå av arbeidsgiver, gjerne i tett samarbeid med utøvende helsepersonell, sier Lillebø.

Har selv opplevd en «trist historie»

Lillebø har selv opplevd det hun kaller en litt trist historie på jobb, relatert til språkproblemer.

– For mange år siden jobbet jeg sammen med en sykepleier som faktisk måtte slutte fordi språkproblemene var for store. Hun var sikkert en dyktig sykepleier, men det var vanskelig å kommunisere med henne, og for pasientene ble det uholdbart. Ledelsen ved avdelingen valgte å ikke forlenge kontrakten hennes. I stedet for å si henne opp, burde språkopplæring blitt gitt. Dette er mer enn 20 år siden. Forhåpentligvis har arbeidsgivere bedre systemer nå for å ta vare på ansatte med et annet morsmål enn norsk. Med tydelige krav til språkkunnskaper ville ikke denne sykepleieren heller blitt stilt i en slik situasjon.

Her er de viktigste funnene fra Sykepleiens spørreundersøkelse: