Jeg hadde blokkas viktigste mor. Hun var sykepleier
Hun ga meg ikke formue, men selvtillit, retning og respekt for et livsviktig yrke. Omsorgen hennes var ikke myk, men den gjorde meg sterk.
Jeg husker det var karneval i barnehagen, og jeg ville være Peter Pan. Jeg kom utkledd med grønn frakk og operasjonshette. Mitt liv med en mor som var operasjonssykepleier, var godt i gang.
Jeg husker mamma insisterte på strips og ikke sying på legevakta. Jeg husker jeg gjennomførte grunnskolen uten sykefravær. Ikke fordi jeg ikke var syk, men fordi mamma mente jeg ikke var syk nok.
Jeg husker hun sa at jeg måtte bli sykepleier. Jeg gjorde som du sa, mamma.
Du har sikkert lest om finansmannen i DN som snakker om faren som sitt idol. Mamma er mitt idol. Det synes ikke på arven. Hun har ikke investert så smart at Oskar Westerlin vet hvem hun er, men på lik linje med et barn av en næringslivstopp har jeg samme type beundring for min mor. På topp i sitt yrke, i 46 år.
Sykepleiere gir hard omsorg
En nysingel venn sa nettopp at han ønsket å finne en sykepleier. Han trengte omsorg. Myke verdier. Jeg er barn av en og nå gift med en. Jo da, du får omsorg, men ikke på den måten min venn stereotypisk ser for seg at omsorg er. Han må forberede seg på harde verdier så vel som hard omsorg. Han kan hvert fall glemme å bli dullet med.
Jeg husker godt jeg ringte min kone og fortalte om et pågående angstanfall, hvorpå hun reagerte med en tirade om at jeg ikke skulle våge å oppsøke legevakta. Jeg skulle ikke tro dette var noe annet enn angst, for hun orket ikke tanken på at jeg skulle være nok en privilegert mann som kom gråtende inn og pekte på hjertet. Det hjalp. Hun kjente meg.
Det handler ikke om at man ikke skal dra til legevakta. Det handler ikke om at privilegerte menn ikke skal få hjelp når et hjerteinfarkt inntreffer. Det handler om knallhard omsorg. Den omsorgen man får av å bo med en sykepleier.
Mamma lærte meg mot
Jeg husker godt da jeg var på vårt lokale badevann en nydelig sommerdag. Det var meg og mamma. Vi skulle skifte og dra. Jeg var full av sand, og mamma sa jeg skulle gå ut i vannet og skylle det av. Jeg var akkurat kommet i en alder hvor det var litt flaut å bade naken, spesielt når flere litt eldre skoleelever befant seg der, i vannkanten.
Mamma fnøs og beordret meg ut. Akkurat slik jeg antok, kom kommentarene. «Se, Lars bader naken.» Jeg løp tilbake til mamma. «Hva var det jeg sa?» Mamma tok på meg klær og beordret meg tilbake til elevene, nå med kommandert muntlig beskjed. Jeg sa det høyt og tydelig. «Hva feiler det dere? Har dere aldri sett en penis før? Skjerp dere.» Jeg og mamma forlot stranden. Det føltes deilig. Ingen dulling. En følelse av å stå opp for seg selv.
Mamma var rå
Jeg har merket det selv, de gangene jeg har jobbet som sykepleier. Den følelsen det gir. Det er det optimaliseringskulturen desperat prøver å tilby. Et balansert indre. Ved å se hva livet er, så blir det ubetydelige ubetydelig og observasjonen av dem rundt deg presis.
Min stolthet av mamma handler derfor ikke om en klisjé av min snille mor som jobbet et helt liv som sykepleier. Det noble yrket hvor hun strøk folk på kinnet. Hun gjorde det også, men jeg får gåsehud av tanken på alle kirurger som «tvang» mamma til å jobbe langt utover hennes pensjonisttid. De måtte ha henne der, ellers fikk de ikke jobben gjort.
Mamma var rå. Hun forberedte operasjoner. Teknisk utstyr. Planlegging. Assisterte. Observerte. Alltid ett skritt foran. Hun var essensiell for at tusenvis av operasjoner gikk bra. Hun var avdelingsleder. Hun var en karrierekvinne, og det gjør meg stolt.
Sykepleien ble min arv
Det er ikke lenge siden jeg fikk melding av en fremmed operasjonssykepleier på Instagram som ville at jeg skulle takke mamma, for det var hun som var årsaken til at hun videreutdannet seg. Hun var karrierekvinne i et yrke hvor stigen ikke trekkes opp. Hun var den lokale helsestasjonen i blokka vi bodde i. Alle kom dit hvis sting skulle fjernes eller sår skulle renses. Jeg hadde blokkas viktigste mor. Det ga meg selvtillit. Jeg vokste opp med en følelse av at jeg kunne bli hva jeg ville, takket være mamma. Takket være at mamma var sykepleier.
Det går i arv for oss også. Jeg ble også sykepleier. Jeg ville være like viktig som min mamma. Jeg ville ha den samme betydningen. Jeg spilte fotball i Stabæk, jeg ble norgesmester i karate og jobber nå som komiker. Men min viktighet i samfunnet er de timene jeg har lagt igjen på sykehuset. Selvtilliten til å gå min egen vei har jeg fått fra sykepleien. Min identitet er arven. Mitt freudianske søk etter å finne en kjæreste som er sykepleier, er skader av arven.
Arven synes ikke i penger
Men min stolthet for min mor er den samme stoltheten som sønnen til en næringslivstopp har. Han gikk i fars fotspor. Jeg gikk i mors. Men i motsetning til han så vises det ikke på arven. Hun investerte aldri smart, og Oscar Westerlin vet ikke hvem mamma er. Men stoltheten er den samme. Og for meg er det ubetydelige ubetydelig og observasjonen til mine nærmeste presis. Det fikk aldri han (tør jeg hvert fall stolt påstå).
I dag har mamma bursdag. Gratulerer med dagen, mamma!
Og gratulerer med dagen til dere som i disse dager får deres autorisasjon, som er i midten av deres yrkesaktive liv, og til dere som snart skal pensjoneres. Gratulerer med karrierevalget og med å befinne dere på toppen av samfunnets kritiske struktur. Gratulerer med å være deres barns største inspirasjon.
God sommer!
22 Kommentarer
Lise Janne Wang
,Takk til moren din og deg.
Kjenner på stolthet og glede etter å ha lest dette.
Lise
Elin Linløkken
,god sagt :)
Elise
,Så hyggelig lesing om både din mor og sykepleieryrket.
Da jeg begynte å jobbe som sykepleier for noen tiår siden var jeg så stolt av yrket og forsto "heldigvis" ikke hvor dårlig lønnen var.
Men de siste 10-15 årene, må jeg si det har bært litt feil vei med måten vi jobber på.
Da omsorgsbegrepet forsvant i sykehusets logo, kjente jeg meg provosert. Helsevesenet minnet meg mer og mer om en fabrikk. Likevel var omsorg sentral i møte med pasientene, og ihht. sykepleiers yrkesetiske retningslinjer.
Da pandemien kom begynte alle yrker snakke om lønn, og det var da sykepleiere forsto at lønna ellers i samfunnet er mye høyere med tilsvarende studiepoeng/utdanning. Med andre ord var ikke vår unike og livsviktige kompetanse, som vi visste vi hadde, verdt så mye. I tillegg ble vi ofte beordret pga av mangel på folk, og jobbet ofte under stress for 2-3 sykepleiere som manglet. Stresset økte med utallige omorganiseringer. Vi ble utilstrekkelige, og pasientene mer og mer skeptisk av alt det negative dem hadde lest i media eller opplevd selv. Og vi skulle "containe" alt fra utskjelling til profesjonalitet.
Mange sykepleiere gikk da på lavgir, og følte seg utbrent.
Arbeidsmiljøet ble dårlig, og ledelsen dårlig, toppledelsen enda værre.
Det var da jeg for første gang ble sykemeldt over flere uker, og vurderte gå av tidlig.
Men jeg henger med. Fordi jeg vet at det er ikke sykepleieryrket som er feil. Det er måten helsevesenet styres på, fra helseminister og ned til administrasjonen. Lønna syns jeg fremdemes er flaut å snakke om, den må opp! Det er noe som skurrer når vår kompetanse verdsettes så lavt, og tilsvarende butikkansatt med 3-årog videregående skole.
Thora-Marie Brekke
,Jeg syns det er flott at din mor er ditt forbilde, sterk lesing! Men det er en ting jeg ønsker at du også forbedrer deg på: BANNING, kan du utvide ordforrådet dit så du slipper å bruke banneord??? Du hadde et flott humrprogram i vinter på NRK, men for meg ble et ødelagt av stadige banneord😢. Vennlig hilsen kollega.
Kari
,Takk - dette var godt skrevet ! God sommer til deg og din mor som jeg har hatt gleden av å ha som kollega i mange år. Hun var en flott representant for vårt yrke!
Anne
,Flott innlegg, fra stolt sykepleier! En gang sykepleier alltid sykepleier
Jeg har ligget endel på sykehus. Og min beundring for sykepleiere kjenner ingen grenser. Flinke, effektive, noen ganger tungpustete etter å ha løpt, som regel ikke.
Raske, effektive, omsorgsfulle - og underbetalte.
Heier på dere!
Laila Gudrun Nilsen
,Takk for det flotte innlegget ditt.
Spl.i 40 år...still going on.
Mette
,Gratulerer til moren din. Godt skrevet og fint å lese om essensen i oppdragelsen og beskrivelsen av yrket.
Det fikk meg til å huske min yngstes utbrudd en morgen da han hadde ligget under dyna for å bli febervarm for å prøve å skulke skolen; " Åhhh mamma, hvorfor måtte du bli "dåktår" a`" Et herlig minne. Blir nok litt tøffere i kantene og kontant i uttrykket, men omsorgen er jo der likevel. De ler iallefall av det nå.
Det er et flott og allsidig yrke, bare synd det ikke lenger blir verdsatt både lønns og kvalitetsmessig. Etikken som ligger innebygget i oss fra utdanningen er ikke lenger verdsatt av arbeidsgiver, nå går alt på kvantitet. En trist utvikling.
Kathy Mølstad
,Så bra og vakkert. takk
Torill
,Hurra for mammaen din, så fint beskrevet
Solveig
,Det aller beste jeg har hørt fra deg!! Takk, og gratulerer til mammaen din, både med dagen og med en fantastisk jobb både som mor, nabo og operasjonssykepleier!!
Ronny Sætherhaug
,Personlig er jeg den første sykepleieren i min familie/slekt. Jeg er opprinnelig utdannet snekker, og har mekanikerbakgrunn uten fagbrev. En såkalt "handyman" Noe som kommer godt med i jobben på ortopedisk operasjon ved StOlav trondheim. Jeg jobbet mine første år som sykepleier på et helse og omsorgssenter (eldrehjem) før jeg videreutdannet meg innen operasjon😊 som mannlig sykepleier har det selvsagt ikke skortet på stereotyping om at mannlige sykepleiere er homofile (selv om jeg er far til 4 voksne "barn"). Jeg vil si at din historie rørte meg. At din respekt for din mor var så sterk😊. Det er lov å håpe at samfunnet etterhvert ser sykepleierne som den ressursen vi er... og anerkjenner at det i tillegg til respekt for yrket, også lønnes tilstrekkelig at man kan leve av det, selv om man er enslig.
Ellen
,Flott å høre! Nydelig 💖
Kari
,Takk for gode ord om din mor og oss. Den beste tilbakemelding jeg har fått av en pasient: Søster Kari, du er streng, men snill!
Nina Hellesjø
,Så fint å lese. Gratulerer til din mor. Og til deg 😍
Bente Antonsen
,Jeg kjente meg igjen🙂 Vokste selv opp med en sykepleier utdannet under 2. verdenskrig i ei tid uten noe å hjelpe seg med. Ho blei kreativ, streng og effektiv. Søkte alltid ny kunnskap og tok helsesøsterutdanning i 50 årsalderen. Begynte på Universitetet da ho var 80!!. Jeg blei ikke sykepleier!! Ho var for dyktig!. Angra litt på det. Det er et flott yrke. Heier på alle sykepleiere.
Grethe Nordlie Berg
,For en fødselsdagshilsen❤️Dere er heldige som har hverandre. Jeg tror ikke jeg tar feil, når jeg tror din mor er stolt av deg.🤗
Vennlig hilsen
Grethe N Berg
Elsa Rønneber
,Tusen takk, dette er så viktig å få frem i dagens matrealistiske samfunn!
Edel Bratlie
,Så flott å lese, vi trenger flere slike menn og kvinner i faget. Verdens beste yrke, men mange muligheter for spesialisering. Har ikke angret en dag på valget og var i yrket nesten 45 år. Veldig takknemlig for et krevende, men fantastisk arbeidsliv❤️
Gro Bjørnø
,Takk for flotte betraktninger rundt verdien av sykepleier yrket🤩👌
Ågot Lien Matre
,Jeg er stolt sykepleier som jobber fortsatt etter 47 år, min mor var sykepleier, og to av mine tre barn er blitt sykepleiere! Og vi klager ikke på yrkesvalget!