«La ikke en demensdiagnose bli slutten på en utredning, men begynnelsen på et pakkeforløp for anstendig demensomsorg.» Det var omtrent sånn KrF-politiker Olaug Bollestad sa det nå nylig. 

Det er et godt slagord og et godt mål å arbeide mot. 

Noen påstår at demens er så individuelt og forskjellig at det ikke lar seg gjøre å lage pakkeforløp. Det er ikke sant. Det må være ganske lett å lage noen grupper som har det meste til felles. Så mye til felles at forløpene kan defineres og tilpasses individuelt. Jeg tror faktisk at dette kan være en mulig vei til anstendig omsorg. Kanskje den eneste. Noen få andre sykdomsgrupper har fått det til. Etter mange års kamp. Og med godt resultat.

Forløpet må følge hele livet

Jeg skal la være å prøve å beskrive hva pakken bør inneholde. Der må flere inn. Men den må beskrive hva som skal gjøres innen frister fra mistanke oppstår til livet er slutt. Den må ta hensyn til pårørende i forskjellige livssituasjoner. Den kan også omfatte tiltak som kan komme i tillegg til det som det offentlige tar ansvar for.

Det er ganske mange forskjellige grupper og individer som hver for seg gjør en god jobb for å fremme demensomsorgen. Men det er tydeligvis vanskelig å samle kreftene. Det er synd at vi er så fragmenterte.

Noen må samle kreftene

Det ville være naturlig at Nasjonalforeningen for folkehelsen tar denne utfordringen med å samle kreftene og få til slike pakkeforløp for anstendig demensomsorg. Men nei, det virker ikke som at giganten blant demensorganisasjonene vil ta dette ansvaret. Nasjonalforeningen ser ut til å prioritere innsamling av penger til forskning fremfor å prioritere omsorg for syke som lever nå. Jeg forstår ikke prioriteringen.

Jeg skulle ønske at noen kan ta ansvar, samle alle de gode kreftene og få pakkeforløp på plass.