Hva Christa Pike tenkte på da hun 30. september lå fastspent på henrettelsesbenken mens bødlene hennes slet med å etablere en intravenøs tilgang, er umulig å vite. Hennes advokater sier at venetilgangene sviktet og at pentobarbital gikk rett ut i vevet. Det ble beskrevet at begge armene var hovne, blå og hadde blemmer. Pike skal ha sagt at det kjentes ut som om armen skulle eksplodere. 

Pentobarbital er et gammelt legemiddel som har blitt brukt til anestesiinnledning, men som nå i hovedsak brukes til avlivning av dyr. Det er i tillegg alkalisk og er vevsirriterende, slik at ekstravasale injeksjoner, altså utenfor blodårene, kan gi smerter og nekrose. 

Også giljotinen skulle være mer human

Christa Pike døde ikke. Ifølge advokatene var hun 6. oktober bevisstløs og tilkoblet respirator på et sykehus i Nashville. Imens er det uklart hvorvidt Tennessee vil forsøke å fullbyrde dødsdommen på nytt. 

At noen straffes for et drap, er i tråd med normal rettsoppfatning. Men sett med norske øyne er den amerikanske debatten i denne saken absurd. 

Av vestlige demokratier skiller USA seg ut og er blant få som fortsatt har dødsstraff. Selv om noen av dem har stanset henrettelser, er det tillatt i 27 delstater. Tidligere foregikk henrettelser ved hengning eller skyting. 

Tidlig på 1900-tallet ble den elektriske stolen lansert som en «teknologisk nyvinning» som skulle gjøre dødsstraff mer «human». I 1982 ble den første giftsprøyten satt. Også denne metoden ble forklart som «human». 

Men for å si det slik: Da giljotinen ble introdusert i Frankrike under revolusjonen i 1792, var også tanken å gjøre dødsstraff mer human. 

Christa Pike er ikke den første dødsdømte i Tennessee som har opplevd et mislykket henrettelsesforsøk. I mai ble henrettelsen av Tony Carruthers stanset. Ifølge hans advokater ble han stukket mer enn et dusin ganger da henrettelsesteamet strevde med å etablere tilstrekkelig intravenøs tilgang. Guvernør Bill Lee bestemte at de skal gjøre et nytt forsøk om et år.

Gi helsehjelp, ikke ta liv

Både American Medical Association (AMA) og American Nurses Association (ANA) er tydelige på at deres medlemmer ikke bør delta i henrettelser, og at det er i strid med ikke skade-prinsippet og yrkesetiske retningslinjer. Bruk av helsepersonells kompetanse skal ha til formål å gi helsehjelp, ikke til å ta liv. 

Mange mener at delstatene misbruker helsetjenestens formål, og at den eneste hensikten med å bruke medikamenter i henrettelser er at det skal se ut som en medisinsk prosedyre. 

Fordi det er mangel på helsepersonell som vil utføre henrettelser, overlates jobben ofte til team der det i flere saker har blitt stilt alvorlige spørsmål ved kompetansen til de involverte. Medikamentprotokollene er ikke kunnskapsbaserte og bygger ikke på medisinsk forskning. Det skriver jussprofessor Corinna Barrett Lain i boken «Secrets of the Killing State: The Untold Story of Lethal Injection» fra 2025.

Opphopning av væske i lungene og luftveiene

Fordi mange legemiddelselskaper motsetter seg at deres medikamenter benyttes under henrettelser, har delstatene ofte problemer med anskaffelser. Derfor er leverandører hemmeligholdt, og medikamentene skaffes gjerne via alternative kanaler. 

Lain beskriver groteske, torturlignende lidelseshistorier, feil i gjennomføring på grunn av inkompetanse og prosedyrer uten hold i vitenskap. En gjennomgang av mer enn 200 obduksjonsrapporter fra dødsdømte innsatte viser at 84 prosent av de henrettede hadde tegn til lungeødem og opphopning av væske i lungene og luftveiene. Hos en bevisst person kan dette oppleves som å drukne og å bli kvalt samtidig. Enkelte har sammenlignet det med waterboarding.

Nå går debatten i USA. Den handler ikke bare om hvorvidt Tennessee vil forsøke å gjenta fullbyrdelse av dødsdommen en gang til, eller om kompetansen til henrettelsesteam i amerikanske fengsler. Heldigvis handler den også om hvorvidt dødsstraff er en riktig straffemetode.

Tragisk på alle vis

Likevel er det ingen grunn til optimisme på kort sikt: I en undersøkelse utført av Pew Research Center i august i år sier 66 prosent av de spurte amerikanerne at de støtter bruken av dødsstraff for drap. Støtten har økt med 6 prosentpoeng siden 2021. 

Historien om Christa Pike er tragisk på alle vis. Colleen Slemmer ble fratatt livet på verst tenkelig måte. Familien vil aldri få henne tilbake, og Pike har aldri benektet drapet. 

Bak seg har Christa Pike en oppvekst med seksuelle overgrep og alvorlige barndomstraumer. Hun ble diagnostisert med bipolar lidelse og posttraumatisk stresslidelse etter at hun ble fengslet. Det, samt alderen hennes på det tidspunktet, ville antakelig blitt vektlagt annerledes hvis hun hadde blitt dømt i dag. 

Mens dette skrives, er det for tidlig å si om Pike overlever. Det er også for tidlig å si om hun vil få varige mén eller ikke. Imens har guvernør Bill Lee stanset alle henrettelser ut året, og han har varslet en gjennomgang av Pike-saken. 

Spørsmålet er hva han vil gjøre hvis sykehuset i Nashville klarer å redde Christa Pikes liv. Vil han takke kollegene mine på intensivavdelingen for innsatsen, før staten prøver å ta livet hennes en gang til?