For lite tid kan forlenge hudbehandlingen
Kortere liggetid krever nok sykepleiere mens pasientene er innlagt. Når tiden til behandling og opplæring blir for knapp, øker risikoen for komplikasjoner og reinnleggelser.
Helsevesenet presses hardt på økonomi. Ledelsens mål er klart: Pasienter skal skrives ut raskere og suksess måles i redusert liggetid. Men for pasienter med alvorlige, kroniske eller akutt livstruende hudlidelser har denne kortsiktige tidsstyringen en skyhøy økonomisk og menneskelig pris.
Som hudsykepleiere på sengepost møter vi pasienter med svært komplekse sykdomsbilder. Når en kronisk hudsykdom flammer opp, eller når vi tar imot pasienter med universell hudrødme (erytrodermi), alvorlige blæredannende lidelser eller Stevens-Johnsons syndrom (SJS), er øyeblikkelig innleggelse tvingende nødvendig.
Skal sykehuset lykkes med et forkortet og forsvarlig opphold, kreves det tid. Den avanserte behandlingsplanen er helt avhengig av vår kliniske erfaring. Det er vi sykepleierne som står i front.
Hastverk kan forsinke helingen
Når hudbarrieren er ødelagt, svikter kroppens førstelinjeforsvar, og huden blir lett sekundærinfisert. Dette handler ikke om vanlig hygiene, men om en kontrollert medisinsk sekvensbehandling for å klargjøre cellene for heling.
En terapeutisk badebehandling tar fort opptil 45 minutter med forberedelser og nødvendig assistanse. For en immobilisert isolatpasient under strengt smitteregime kan en enkelt behandlingsrunde ta opptil tre timer – og krever ofte to sykepleiere samtidig.
Ved store kroppsflater må det en tøff farmakologisk balanse til. Lokale kortikosteroider må doseres presist for å slukke den immunologiske brannen uten at immunsuppresjonen baner vei for sepsis, forsinker sårtilhelingen eller deaktiverer pasientens egen hormonproduksjon.
Hvis vi må haste gjennom disse prosessene på grunn av lav bemanning, oppstår det mekaniske mikrotraumer. De skjøre, nydannede hudcellene rives løs, og huden tvinges til å starte helingsprosessen helt forfra. Hastverk ødelegger hudens mikromiljø, forlenger infeksjonen og øker liggetiden direkte. I ytterste konsekvens risikerer vi akutt overflytting til intensivavdelingen.
Pasientene trenger tid til trygghet og opplæring
Alvorlig hudsykdom er ekstremt psykisk belastende. Å leve med en hud som klør, væsker, blør og lukter, fører ofte til dyp skam, angst og sosial isolasjon. Nervefibrene ligger ubeskyttede; hver vanndråpe kan føles som nålestikk, og påføring av lokalbehandling kan svi som ild. Systemiske analgetika må til.
Men studier bekrefter at vår spesifikke og rolige berøringsteknikk stimulerer hudens egne nervefibrer og bidrar til å blokkere smertesignalene på vei til hjernen. Men denne livsviktige smertelindringen og tryggingen av en panikkslagen pasient krever ro. Den kan ikke presses inn i en turnus styrt av effektiviseringskrav.
Når sykehusene kutter i bemanningen, eller vi er for få på vakt, mister vi også det kritiske tidsvinduet for strukturert pasientopplæring. Pasientene må lære å mestre de komplekse regimene før de reiser hjem for å unngå å bli svingdørspasienter.
Hvis denne opplæringen svikter, skyves bare utgiftene over på kommunehelsetjenesten. Hjemmesykepleien må da rykke ut daglig i ukevis, noe som koster samfunnet enorme summer. Hvis målet om færre reinnleggelser skal nås, må sykehusledelsen innse en ting: Tid til spesialisert hudsykepleie på sengeposten er ikke en utgift – det er en investering i pasientsikkerhet og samfunnsøkonomi.
5 Kommentarer
Kristine Fuskeland
,Godt poengtert! Dette er en viktig diskusjon som må tas!
Gabrielle Cahill
,Veldig godt og viktig innlegg, Eva! Jeg støtter fullt ut det du skriver om hvor avgjørende tid, kompetanse og tilstrekkelig bemanning er for å kunne gi forsvarlig og god behandling til denne pasientgruppen.
Jeg vil også løfte frem hvor sammensatt pasientgruppen vår faktisk er. Mange av våre pasienter er eldre og har komplekse somatiske sykdommer i tillegg til hudsykdommen som har ført til innleggelse. Disse tilstandene krever ofte omfattende behandling og oppfølging. I tillegg møter vi mange pasienter med psykiske utfordringer, som kan gjøre en allerede krevende situasjon enda vanskeligere.
For mange er selve situasjonen det å måtte kle av seg og la andre mennesker se på og berøre huden svært sårbar. Hudsykdom kan være forbundet med betydelig stigma, skam, smerter og en følelse av å være annerledes. Det å bli møtt med tid, respekt, trygghet og forståelse er derfor en helt sentral del av behandlingen – ikke noe som kan effektiviseres bort.
God hudsykepleie handler med andre ord om langt mer enn selve sårstellet eller påføringen av behandling. Det handler om å se hele mennesket, skape tillit og gi pasienten den tiden som trengs for både fysisk og psykisk å kunne mestre sykdommen.
Takk for at du setter ord på dette. Det er viktig at både pasienter, pårørende og beslutningstakere forstår hvor kompleks denne sykepleien faktisk er.
Henrik Pedersen
,Dette var veldig godt skrevet Eva! Takk for en interessant artikkel og et spennende perspektiv.
Sumeiya Mahamed
,Et utrolig viktig innlegg! Tid til grundig behandling og pleie er helt avgjørende for at pasienter med hudsykdommer skal bli bra. Takk for at du setter søkelys på dette viktige temaet!
Eystein B Jenssen
,Veldig viktig innlegg, Eva! Du setter ord på noe helt grunnleggende – at god sykepleie krever både kompetanse og tid til å bruke den. Når tidspress og effektiviseringskrav går på bekostning av faglig forsvarlig behandling, kan resultatet bli det motsatte av det man ønsker å oppnå.
Bemanning handler både om å ha tilstrekkelig mange ansatte på jobb og om å ha riktig kompetanse tilgjengelig. Det er pasientenes behov for pleie, omsorg og behandling som må være utgangspunktet for både bemanningsnivået, kompetansesammensetningen og organiseringen av tjenesten. Grunnbemanningen må dimensjoneres slik at det tas høyde for ferieavvikling, forventet sykefravær, kurs og nødvendig faglig oppdatering. Dette er forhold arbeidsgiver må planlegge for, slik at fravær ikke stadig fører til økt arbeidsbelastning for dem som er på jobb, eller går ut over kvaliteten på pasientbehandlingen.
Samtidig må vi tørre å se på hvordan sykepleiernes tid faktisk brukes. Når sykepleiere må bruke verdifull tid på praktiske oppgaver som andre yrkesgrupper kunne ivaretatt, går det på bekostning av tiden til pasientene. God oppgavedeling bør bidra til å frigjøre tid til sykepleie, ikke trekke sykepleieren bort fra pasientbehandlingen.
Her har den sykepleiefaglige ledelsen et særlig ansvar. God ledelse handler om å kjenne arbeidshverdagen, være til stede, bidra når det trengs og sørge for at utfordringene faktisk løftes videre oppover i organisasjonen. Det kan ikke alltid være de ansattes ansvar å prioritere annerledes når ressursene ikke strekker til.
God sykepleiefaglig ledelse handler ikke bare om hva man sier, men også om hva man gjør – og om å gå foran som et godt eksempel.