Helseministeren kan ikke fraskrive seg lønnsansvaret
Sykehusene kan ikke forhandle om penger de ikke har. Regjeringens bevilgninger påvirker derfor også rommet for lønnsutvikling.
Arendalsuka. En uke fylt med samfunnsengasjerte debatter tuftet på demokratiske verdier. En politisk festival og møteplass for norsk samfunns- og næringsliv. Kanskje aller mest for de spesielt interesserte, som russisk og kinesisk etterretningstjeneste og norske politikere som har behov for å vise ansikt?
Under en debatt mellom helseminister Jan Christian Vestre og NSFs forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen tirsdag fremmet helseministeren nok en gang en påstand om at lønnsforhandlinger er et forhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Han fraskriver seg med det nok en gang ansvaret han vitterlig har med hensyn til både begrepet «trepartssamarbeid» og det faktum at staten er helsevesenets eier.
Vestre avviser sin egen rolle
Jeg savner at noen snart opplyser helseministeren om at han – som helsevesenets øverste leder – faktisk også har det øverste ansvaret for driften av både sykehus og kommunehelsetjeneste.
Jeg undres om ministerens henvisning til at regjeringen eller staten ikke er part i lønnsutviklingen i helsevesenet, skyldes hans manglende kunnskaper eller manglende vilje til å lytte. Alle i debattpanelet var enige om at ministeren er svært flink til å lytte, noe som også samsvarer med mine egne erfaringer med ministeren, så svaret gir seg dessverre kanskje selv?
Bevilgningene begrenser lønnsrommet
Sykehusenes budsjetter baseres på hvilke bevilgninger regjeringen setter av. Hvilke midler sykehusene, altså arbeidsgiver, tildeles, avgjør følgelig også hvor mye penger sykehusene kan sette av til lønnsutvikling – og dermed hva arbeidstakerorganisasjonene kan klare å forhandle frem. Driften koster det den koster, driftskostnadene øker år for år, medisiner koster mer og mer, og medisinsk utstyr koster mer og mer.
Når regjeringens bevilgninger ikke følger verken den generelle kostnadsøkningen eller den generelle lønnsøkningen i samfunnet, vil midlene som er «til overs» for lønnsutvikling, krympe år for år. Hvorfor forstår ikke helseministeren dette? Hvordan kan han påstå at lønnsutviklingen i helsevesenet er et forhold mellom arbeidstaker og arbeidsgiver? Hvorfor fraskriver han seg sin del av ansvaret?
5 Kommentarer
Heidi Grande
,Det er trolig ikke kunnskap om sammenhengen mellom bevilgninger og muligheter for lønnsutvikling, helseministeren og andre politikere mangler. Men, de mangler mot og vilje til å gjøre noe med Frontfagsmodellen. Eller i allfall gjøre unntak fra denne, for å beholde og rekruttere personell som trengs for å ivareta kritiske samfunnsfunksjoner i offentlig sektor. Frontfagsmodellen er designet for industrien i privat sektor, men politikerne later som den funger for alle samfunnsbehov og alle yrkesgrupper. Siden politikerne er redd for å komme på kant med LO familien og NHO, ofrer de heller pasientene og i dette tilfellet: sykepleierne.
JH
,Der traff du blink. Politikken er årsaken til hvor mye vi verdsettes. De gir seg selv %økning i lønn hvert år, det blir mellom 60.000-200,000,- mer i året.
Et av mine barn tjener det dobbelte av meg i et annet yrke. Det sier litt.
Lederlønninger er også helt i skyene, langt unna bakkekontakten.
Det sendes også over 55 milliarder ut av dette landet heller enn å satse på befolkningens velferd hvordan kan vi da forvente å få mer, vi har ropt i årevis og de svarer med milliarder ut av landet hver gang. Vi har ingen verdi, og forbundet slår ikke hardt nok ned på dette. Det er desverre en vits hvert år.
GB
,Spekter er også én av bremseklossene i lønnsdiskusjonen for sykepleierne. De støtter verken høyere lønn eller streikerett for nevnte arbeidstakere.
GB
,Spekter har også et lønnsansvar her.Denne arbeidstakerorganisasjonen er en bremsekloss for sykepleierne.Ikke ønsker de streik og dermed heller ikke høyere lønn for arbeidstakerne sine.Videre bør helseforetakene oppløses;det er altfor mange direktører og underdirektører som "spiser opp"sykepleiernes mulighet for å få høyere lønn.
NN.
,Jeg er 100% enig med alle her, og Vestre som helseminister er totalt ubrukelig. Han prøver ikke i det hele tatt, og egner seg nok mest i næringslivet som den private bedriftseieren han er, med salg av møbler til blant annet det offentlige helsevesenet. Hans firma mottok en svimlende sum på 226 millioner kroner i loffentlige lån, tilskudd og garantier. At Helseminister Vestre ikke er erklært inhabil, må vel med rette kunne betegnes som korrupsjon.