Så enig, så enig med Bjerkseth!

Veldig bra skrevet, dette tar opp noe som ikke snakkes nok om: systemet! Systemet, hvem det nå enn er, krever full oppmerksomhet. Oppmerksomheten som skulle ha gått til pasientene.

"Framtidens sykepleiere må være kritiske, reflekterte og modige. Systemet tåler ikke slike sykepleiere. Men pasientene gjør det. Samfunnet gjør det. Faget gjør det."

Mic drop av dimensjoner. Nydelig skrevet.

Jeg har ofte tenkt på dette som snakkes om med "lojalitet overfor arbeidsgiver", og at den kommer til å bli sentral framover. I denne konteksten betyr lojalitet "nikk, smil, løp, og lat som om alt er ok mens det brenner på dass."

Vi kan ha lojalitet overfor arbeidsgiver, den er grei. Men det trumfer ikke lojalitet overfor fag og pasient.

Kjempe flott skrevet.
Jeg tror det hadde vært en god idé om politikerne i departementet kanskje fulgte en sykepleier på jobb 1-2 uker på jobb,på sykehuset på alle de forskjellige avd,hjemmesykepleien, så kanskje de ville se at det er ingen dans på roser.
Mange dager kan det være så travelt at du ikke får en sjanse til å drive,hå på toalettet eller få moe å drikke. Det kommer selvfølgelig an på type avd du jobber på. Kanskje da de ville forandre mening/ synspunkt.

Veldig enig i det som står i denne kronikken. Sykepleiere har veldig lite de skulle sagt i egen arbeidshverdag. Sier man fra flere ganger har jeg sett ansatte bli behandlet dårlig med gjengjeldelse og splitt og hersk av personalgruppen. Det som er påfallende er at de som setter i gang dette er sykepleiere selv som har blitt ledere. Vi har ledere som er mer lojale til styringslinjen enn faget og personalet de er satt til å lede. Det er et stort problem at avdelingslederen sin arbeidshverdag er så fjern fra sykepleierne de er satt til å lede. Jeg tror dessverre at så lenge systemet belønner lydighet fremfor faglige diskusjoner så kan vi se langt etter modige sykepleiere. Det jeg heller tror vi vil se mer av er flukt fra sykepleieryrket!

Enig i det som står i denne kronikken. Forutsetningen for at sykepleiere skal melde fra om kritikkverdige forhold er at varslersystemet fungerer og at ansatte som melder fra om noe kritikkverdig ikke blir utsatt for gjengjeldelse. Dessverre så fungerer ikke vern av varsleren i dagens system. Mange som har varslet melder om at de har opplevd gjengjeldelse.

Jeg har familie og boliglån og jeg er avhengig av å tjene til livets opphold.
Jeg har jobbet innen spesialisthelsetjenesten mesteparten av mine ca 30 år i bransjen. Jeg har vært frittalende men det koster. Det koster bl.a. penger, søvn og helse.
Nå har jeg blitt trakassering av ledelsen og tvunget til munnkurv. Jeg er jo avhengig av inntekten. Og det vet selvsagt sykehusledelsen.
Ergo sier jeg ingenting, lar ting skure og gå og venter på lønna og etter hvert pensjonen.
Akkurat slik ledelsen ønsker.

En skrøpelig gammel dame, min mor, multimorbid med liten forståelse for egen helse. Ikke dement, men bare trøtt av lungekreft, smertefullt kompresjonsbrudd i rygg, sepsis for ørtende gang og utallige ambulanseturer hit og dit.
Undersøkelser blir utført både titt og ofte, mens min gamle mor får pleie og medisinsk behandling i hui og hast. Og i dette hui og hast tempo skjer det så mange alvorlige avvik fordi den ene hånden vet ikke hva den andre IKKE har. Under legevisitten, som jeg fikk være med på, og andre besøk fikk jeg se avvik som manglende smerteplaster. Tatt av på en undersøkelse og ikke tatt på igjen før min mor hadde store smerter. En mor som skulle kjøres til undersøkelse full av avføring. Smittefarlig og illeluktende og respektløst.
Etter mange år med mye besøk på sykehus, ofte med retur midt på natt, ville jeg som pårørende klage på det jeg har sett.
Sykehuset ønsket samtykke fra min gamle som ikke husket alt som hadde skjedd. Det blir ingen anmeldelse. Hun vil ikke være til bry.
Når man vet at mesteparten av inneliggende pasienter er av vår eldre garde kan man jo bare tenke seg hvor mange avvik som aldri blir registrert eller meldt av pårørende eller pasient.
Jeg er sykepleier og ønsker bare det beste for alle pasienter i sin mest sårbare tilstand hvordan de er.
Jeg ønsker også at sykepleier på avdelingen får ressurser som gjør arbeidstiden og arbeidsmengden overkommelig. God organisering og mulighet til å jobbe trygt og forsvarlig for både pasienter og seg selv.
Selvfølgelig kan jeg forstå at ting glipper når arbeidsmengden blir for stor. Det må rapporteres og meldes oppover.
Jeg går nok under kategorien plagsomme pårørende, jeg har fått beskjed om å ikke stresse, ta det med ro, vi gjør så godt vi kan, vi skal passe på din mor, men kvaliteten er for dårlig og avvikene for mange.
Og jeg ser hvor skoen trykker. Det er for stort press på avdelingen, det løpes for fort og det hjelper ikke å løpe så mye fortere nå.
Med andelen gamle og skrøpelige som ligger i sengene trengs det flere hender og bedre tid.
Og la den gamle få ligge litt lenger og ikke send den gamle og skrøpelige pasienten ut midt på natten.

Veldig enig i det som skrives i innlegget og i kommentarfeltet. Jeg blir ofte fortalt av ledelsen at vi er på samme lag og må samarbeide, men i realiteten oppleves det som skarpe fronter – et «oss mot dem». Lojaliteten ser ut til å bare gå én vei: oppover i systemet.

Om man sier ifra om kritikkverdige forhold, blir man raskt stemplet som illojal og indirekte truet med reaksjoner som omplassering eller oppsigelse. Tilstandene minner ofte om «splitt og hersk». I tillegg får man gjerne høre at ingen er uerstattelige og at det er nok av arbeidskraft der ute. Begrepet styringsrett brukes overalt, mens styringsplikt hører man nesten aldri om.

Alle helseregionene sliter med under-finansiering. Det er Stortinget som er ansvarlige for det uføret som det offentlige helsevesenet er i nå.

Med støtte fra Frp og H fikk Ap, med Jens Stoltenberg som statsminister, i 2001 innført New Public Management i offentlig sektor. I ettertid er det dokumentert at dette er en driftsform som ikke tjener sin hensikt. Dette har det politiske miljøet kjent til i 10 år nå uten å ønske å gjøre noe med driftsformen.

Fra Dagens medisin i 2016: Sitat " Det var forskeren ved Oxford, Christopher Hodd, som i 1991 lanserte betegnelsen New Public Management. Han har sammen med en kollega, Ruth Dixon, evaluert reformen etter 30 år og konstaterer i en nylig bok at reformen er mislykket fordi den verken har ført til lavere driftsutgifter eller økt tjenestekvalitet. En nylig svensk studie bekrefter det samme." Sitat slutt.

https://www.dagensmedisin.no/debatt-og-kronikk/vekk-med-new-public-mana….

NTNU-forskere har en lignende konklusjon i 2022: Sitat "Et flertall i stortinget bestående av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet vedtok i 2001 å innføre en foretaksmodell for sykehussektoren." Sitat slutt