Sykepleiere må slutte å redde systemet
Sykepleiere har lært å tåle, tilpasse seg og få hverdagen til å gå rundt. Den kulturen kan gjøre profesjonen svakere til å utfordre strukturene som svikter.
Har sykepleien gjort selvoppofrelse til sin fremste helterolle?
Organisasjonspsykologen Paul Moxnes beskriver i boken «helter, hekser, horer og andre mytologiske roller i organisasjonen» at noen blir helter, noen blir hekser, og noen blir horer. Rollene sier ofte mer om organisasjonen enn om menneskene som fyller dem.
Når jeg leser Norsk Sykepleierforbunds siste medlemsundersøkelse, blir jeg sittende og lure på hvem sykepleiere har valgt som sine helter. Sykepleien har gjort den selvoppofrende sykepleieren til sin fremste helt; helten som strekker seg litt lenger, tar den ekstra vakten og får systemet til å fungere til tross for manglene. Men når helterollen knyttes til selvoppofrelse fremfor systemendring, risikerer vi samtidig å opprettholde de strukturene vi kritiserer.
Sykepleiekulturen belønner tilpasning
Den franske sosiologen Pierre Bourdieu beskrev hvordan profesjoner utvikler en habitus, et sett av internaliserte normer og handlingsmønstre som oppleves som naturlige for dem som står midt i dem. Kanskje ligger noe av forklaringen på sykepleiens utfordringer nettopp her. Vi har utviklet en profesjonskultur som er svært god til å bære belastninger, tilpasse seg og få systemet til å fungere, men langt svakere når det gjelder å utfordre de samme strukturene. Dermed risikerer vi å reprodusere problemene vi ønsker å løse.
Der Bourdieu beskriver hvordan profesjoner formes av habitus, minner Simone de Beauvoir oss om at også kjønnede forventninger kan oppleves som naturlige, selv om de er sosialt skapt. Selvoppofrelse er ikke naturgitt, men et resultat av historiske og kulturelle forventninger til kvinner.
Det ligger også et historisk paradoks i sykepleiedebatten. Florence Nightingale, grunnleggeren av moderne sykepleie, var alt annet enn lydig. Hun utfordret autoriteter, brukte forskning og statistikk og presset frem reformer som endret helsevesenet for alltid. Hun var en rebell, en reformator og en revolusjonær. Likevel har deler av sykepleiekulturen utviklet et ideal hvor tilpasning og selvoppofrelse ofte verdsettes høyere enn kritikk og endringsvilje. Dersom vi skal være tro mot Nightingales arv, bør vi kanskje spørre oss om vi har dyrket feil helter.
Sykepleiere må bruke den kollektive kraften
For hvordan bruker vi egentlig vår kollektive kraft? Og hvordan kan vi dyrke frem en ny kultur med nye helter og forbilder? Det har vært deilig befriende å lese noen av kronikkene som har vært publisert den siste tiden i Sykepleien. Som «Nå må sykepleiere slutte å være så jævla snille» av sykepleier Frode Smith og «Fagforeningene må også slutte å være så jævla snille» av intensivsykepleier Øyvind Tveite. Disse kronikkene våger å sette ord på det mange av oss både føler og tenker.
Kanskje trenger sykepleien færre martyrer og flere Nightingales. Færre som heroisk kompenserer for systemsvikt, og flere som utfordrer årsakene til at systemet svikter. For endring skapes sjelden av lydighet. Den skapes av mennesker som våger å utfordre det alle andre har lært seg å akseptere. Og kanskje trenger vi alle å kravle oss ut av offerrollen og faktisk slutte å være så jævlig snille. Og heller mobilisere den formidable kraften vi faktisk besitter.
12 Kommentarer
Anonym
,Hvis sykepleiere skal holde ut i jobbene sine til pensjonsalderen så trengs det en høyere grunnbemanning og en lønn som står i stil til ansvaret som det å være sykepleier innebærer. Men i helsevesenet i dag er det blitt utrolig vanskelig å si i fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen og gjør man det gjentakende ganger blir man ansett som et problem. Det er dessverre en erfaring som mange sykepleiere sitter med. Avstanden mellom det man lærer på skolen som sykepleierstudent og det som møter deg i praksis på arbeidsplassene har aldri vært større. På mange arbeidsplasser er sykepleiere utslitt av høy arbeidsbelastning. Sykepleiere er ikke ansvarlig for å dekke opp for dårlig bemanning, men mange ganger tar man en ekstravakt fordi man økonomisk er avhengig av ekstravakter for at det skal gå rundt. Så snakker man om at sykepleiere er mye sykemeldt som om det er et faktum som er løsrevet fra arbeidsvilkårene de jobber under.
Annonym
,Stå på! Den dagen sykdom/kreft rammer så er det ut - eller krafrig lønnskutt - Tilrettelegging er bare et fint ord. ingen ledere forstår dette før det rammer dem selv. Trist
Korrekt!
Helge
,Ja holde ut til pensjonsalder.
Ap vil ha opp grensen til 72 år for dagens unge for å oppnå samme pensjon som de som går av ved 62 i dag. Argumentet er at vi stadig blir eldre.
Siste tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at forventet levealder er den samme som for fem år siden.
For oss over 50 er den på vei ned, stikk i strid med hva media og politikere hevder. SSB kommenterte i mai at de er veldig overrasket over utviklingen.
Som kjent greide de mannsdominerte yrkene, med sterke forbund, å beholde tidligpensjon,
mens sykepleiere mistet tidligpensjonen ved lovendring i fjor.
NSF må nå jobbe mot å heve pensjonsalderen videre, de færreste orker å jobbe i dette yrket til 72 år.
Mojary Minhori
,Var da svært hvor kjønnsisk du er? Arbeider ikke cirka like mange utovertisser og innovertisser som leger?
Annet, -har møtt på folk i helse som sier vi ikke kan være sint i tjenesteyting. Men selv sitter samme person eksploderende innvendig, -og sier, -Jeg har ikke møtt på noe slikt før.
Etterpå lurte jeg på, -Arbeider personen med droner eller folk? Legger personen ikke merke til sin egen voldelighet?
Finn
,Høyre, Venstre og Frp vil heve pensjonsalderen de og.
Heidi Grande
,Ja, vi må øke fokuset på strukturene som svikter både sykepleierne og pasientene. Jeg vil trekke frem to av dem.
Frontfagsmodellen, som er designet for industrien, privat næringsliv og indistriarbeiderne, som samtidig ikke er den modellen som samtidig imøtekommer utfordringene og behovene i offentlig sektor. Politikerne fraskriver seg ansvaret for de faktiske bemanningsutfordringene og mange steder, sykdomsfremkallende arbeidsforholdene i off. sektor.
Den andre strukturen er fraværet av likestilling mellom yrkesgrupper I arbeidslivet. Myndighetspersoner liker å fremstille Norge som et av de landene som har kommet lengst når det gjelder likestilling mellom kjønn, og det er oppsiktsvekkende at likestillingsdebatten nesten er fraværende i den offentlige debatten.
Vi trenger mere fokus på hvordan sykepleierne, pasientene og samfunnet kan komme ut av denne totalt uholdbare situasjonen som bare eskalerer år for år.
Len
,Jeg husker når sykepleieren var i lønnsforhandlinger, og det var et glupt /simpel hoved i staten som foreslo at sykepleierutdanningen og førskolelærer’s utdanning skulle legges under universitetet.
TENK at de kunne da si at de var «UNNIVERSITET UTDANNET»!! Glemt ble da lønn og arbeidsforhold! Å få tene til brød i brødskuffen ble likegyldig. Universitet utdanning i Norge i dag er ikke noe å skryte over, da vi har kun ett universitet som klarte å komme på 176 plass blant de beste i Europa. Til sammenligning hadde Sverge 5 av sine universiteter blant de 100 beste. Tror sykepleierne og resten av folket kanskje bør tenke på en kursendring for å redde seg selv og våres folk, og folkets resurser, slik at det går an å arbeide og å leve iNorge, og at vi slutter å leve under åket fra våre styrende politikere som har en tydelig folke forakt for det Norske folk.
Leni
,Jeg husker når sykepleieren var i lønnsforhandlinger, og det var et glupt /simpel hoved i staten som foreslo at sykepleierutdanningen og førskolelærer’s utdanning skulle legges under universitetet.
TENK at de kunne da si at de var «UNNIVERSITET UTDANNET»!! Glemt ble da lønn og arbeidsforhold! Å få tene til brød i brødskuffen ble likegyldig. Universitet utdanning i Norge i dag er ikke noe å skryte over, da vi har kun ett universitet som klarte å komme på 176 plass blant de beste i Europa. Til sammenligning hadde Sverge 5 av sine universiteter blant de 100 beste. Tror sykepleierne og resten av folket kanskje bør tenke på en kursendring for å redde seg selv og våres folk, og folkets resurser, slik at det går an å arbeide og å leve iNorge, og at vi slutter å leve under åket fra våre styrende politikere som har en tydelig folke forakt for det Norske folk.
Anonym
,Fra egen erfaring, så har jeg tatt på alt for mange ekstra vakter av dårlig samvittighet til mine kollegaer. Jeg har ikke hatt noe sympati for ledelse eller arbeidsplass. Og for å være ærlig har det vært fordi jeg har selv stått på vakter med for lite folk og jeg har ikke hatt samvittighet til å la kollegaer, som har blitt venner på grunn av alt det grusomme tempoet og forventningene på vaktene, stå alene på jobb og ikke vite hvordan de skal klare å gjøre alt de må gjøre på en vakt. Jeg har sett hvordan det fører til "gjennomtrekk" på en avdeling og at jeg til slutt ble en del av den statistikken. Jeg har vært heldig nå å jobbe på en plass hvor det er bedre, men jeg kjenner stresset øker bare av å tenke på det. Jeg tok ikke på meg vakter med ønske om å være en helt, men fordi det er ikke riktig at folk skal grue seg til å dra på jobb, tiltross for at de liker sine kollegaer og selve jobben som sykepleier.
Monica
,Ja, du som veldig mange andre valgte "snill pike" varianten.
At vi, gamlingene, har valgt "snill pike" strategien og latt dårlig samvittighet bestemme om vi skal ta en vakt eller ikke, har ødelagt for de som kommer bak oss.
Jeg har gjort det samme, men til slutt så skjønte jeg tegninga og begynte å si NEI.
For snille piker er kanskje det mest skadelige som finnes i et arbeidsmiljø.
Det undergraver både arbeidsmiljø, etikk, lojalitet og ikke minst LØNN.
Det triste er at de fleste må bli 50+ for å forstå dette.....
Anonym
,Men hvor skal vi begynne? Det syns jeg er vanskelig. Når ledelsen har sluttet å leie inn ved akutt sykdom -det vil si at vi kan komme på jobb, og med 4 syke blir vi bedt om å være fleksible og hjelpe hverandre. Hvordan skal jeg slutte å være så grei uten at det går ut over kollegaer?